TV/telefon

Kanskje du har et TV-apparat hjemme som er tilkoblet en parabolantenne? Da er du isåfall mottaker av signaler fra kommunikasjonssatellitter. I dag kretser det over 200 slike satellitter rundt jorda, de fleste i en høyde på ca. 36 000 km. Disse kalles geostasjonære satellitter og er spesielt godt egnet for telekommunikasjon, fordi de fra bakken ser ut til å stå helt stille. En stor fordel med dette er at en antenne som er stilt inn til å peke mot en geostasjonær satellitt ikke trenger å justeres for å peke riktig.

Orbital Test Satellite (OTS) (Illustrasjon: ESA)

Med utviklingen av mobiltelefon kom også ønsket om global dekning via håndholdte enheter. Dette skapte interesse for satellittkonstellasjoner i lave og midlere jordbaner. Fordelen med slike baner er at tidsforsinkelsen blir mindre og at effekten til senderantennen kan reduseres. Dette gjør at satellittene blir mindre og billigere, både å produsere og å sende opp. Dessuten kan små, håndholdte enheter kommunisere direkte med satellittene. På den annen side kreves det mange flere satellitter for å oppnå global dekning. Iridium og Globalstar er to slike satellittkonstellasjoner med henholdsvis 66 og 48 satellitter.