Bilde av en satellitt Satellitter.no
Simplicatus

SAR/ASAR

Envisat
Envisat med ASAR-instrument (Illustrasjon: ESA)
Når man sender lys gjennom et hull, så blir bredden på lysstrålen avhengig av størrelsen på åpningen. For å oppnå en smal stråle, må åpningen være stor. Det samme gjelder for radarinstrumenter som sender ut og mottar reflekterte mikrobølger. Avstanden fra en satellitt til jordoverflaten er så stor at for å oppnå god oppløsning må strålebredden være svært liten. Dette betyr igjen at diameteren på antennen må være veldig stor, mye større enn det som er praktisk mulig på en satellitt.

Her kommer prinsippet om syntetisk aperture inn i bildet. Ved å sende ut en serie med signaler ettersom satellitten beveger seg over et punkt på bakken, kan ekkoene kombineres slik at man oppnår en effektiv antennediameter på opptil flere kilometer. Dette forutsetter at vi vet satellittens nøyaktige posisjon til enhver tid og tidspunktet for når signalene ble sendt ut. Satellitten Radarsat-2, tilhørende Canadian Space Agency, kan ved hjelp av dette prinsippet gi en oppløsning på inntil 3 x 3m.

Tilbake til toppen


Interferometrisk SAR (InSAR)

Geometrisk prinsipp for radar interferometri
Geometrisk prinsipp for radar interferometri.
(Illustrasjon: Aviso Newsletter #10)
De reflekterte signalene inneholder informasjon både om amplitude og fase. Til enkle formål benytter man bare amplituden. Ved å se på hvor mye amplituden har blitt svekket i forhold til det signalet som ble sendt ut, kan man danne seg et bilde av jordoverflaten.

Faseinformasjonen fra ett enkelt SAR-instrument gir i seg selv ingen nyttig informasjon. Hvis man derimot monterer to SAR på en satellitt eller flyr to ganger over samme område, kan man lage en såkalt digital elevasjonsmodell (DEM). Det ene instrumentet fungerer både som sender og mottaker, det andre kun som mottaker. Faseforskyvningen mellom de to reflekterte signalene kan da gi informasjon om hvilken vinkel ekkoet kom fra. Kombinert med beregning av avstanden ned til jordoverflaten gir dette informasjon om terrengets elevasjon. Denne metoden kalles interferometri, derav navnet interferometrisk SAR.

I februar 2000 ble en stor del av jordkloden kartlagt på denne måten ved bruk av SAR-instrumenter montert på den amerikanske romfergen Endeavour. Dette oppdraget fikk navnet Shuttle Radar Topography Mission (SRTM).

Tilbake til toppen

Logofoto: NASA/JPL-Caltech.